Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første skjebnesvangre tomaten, som startet La Tomatina revolusjonen? I realiteten er at det er det ingen som vet. Kanskje det var et anti-Franco opprør, eller et karneval som kom ut av kontroll. Ifølge den mest populære versjonen av fortellingen, under 1945-festivalen i Los Gigantes (en gigantisk pappmaché dukke parade), ønsket lokalbefolkningen å iscenesette et slagsmål for å få litt oppmerksomhet. De kom over en grønnsaksvogn i nærheten, og begynte å kaste modne tomater. Uskyldige tilskuere ble involvert inntil åstedet eskalerte til et massivt område av flygende frukt. Initiativtagerne måtte erstatte tomat leverandørene, men det stoppet ikke gjentakelse av flere tomat kamper-og begynnelsen av en ny tradisjon. Av frykt for en uregjerlig opptrapping bestemte myndighetene, i stillhet, dermed ble det gjeninnsatt en rekke forbud i 1950. I 1951 ble lokalbefolkningen som trosset loven fengslet, til et offentlig ramaskrik førte til løslatelse. Den mest kjente hendelsen som førte til tomato forbudet, skjedde i 1957 da talsmenn holdt en liksom tomat begravelse komplett med kiste og prosesjon. Etter 1957, ble det bestemt av de lokale myndighetene til å slå et slag for, og fastsatte noen regler, som aksepterte denne sprøe tradisjon. Selv om tomatene står i sentrum, fører en uke med festivitas opp til det endelige oppgjøret. Det er en feiring av Buñol sin skytshelgener, Jomfru Maria og St. Louis Bertrand, med gateparader, musikk og fyrverkeri i frydfull spansk stil. For å bygge opp styrke til det forestående slagsmål, blir en gedigen paella servert like før kampen, det blir stillt ut en gigantisk Valencia tallerken med ris, sjømat, safran og olivenolje. I dag innehar denne uhemmede festivalen noen regler. Arrangørene har gått så langt som til å dyrke en spesiell rekke usmakelige tomater bare for denne årlige begivenheten. Festivalen starter circa 10.00 når deltakerne løper for å hente en skinke festet i toppen av en påle innsmurt i fett. Tilskuere spyler klatrerne med vann mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokken slår klokken tolv, triller lastebiler fullpakket med tomater inn i byen, i stillhet mens det ropes "To-ma-ter, to-ma-ter!" til det oppnås et crescendo. Deretter med avfyringen av en vannkanon, begynner hovedarrangementet. Det er grønt lys for knusing og starten av tomat og alle mann til angrep mot meddeltakere kan begynne. Langdistanse tomato lobber, nærmest leiemordere og midt på treet krok skudd. Uansett teknikk, når det er over, vil du se (og føles) ganske annerledes. Nesten en time senere sitter man igjen, bombadert og gjennomvåte av tomat, det er alt som er igjen fra å ha deltatt, et hav av skviset gate saus der ingenting som minner om en tomat, kan bli funnet. Neste kanon skudd signaliserer at kampen er over. |