[...]«Jeg har et forslag.» Den lente seg frem slik vennen min, April, gjør når hun skal fortelle en hemmelighet, selv om ingen av hemmelighetene hennes er særlig spennende. De er ikke ordentlige hemmeligheter heller. «Hvis du ikke forteller noen at jeg er her, så skal jeg fikse øynene dine.»
«Den kan du dra lenger ut på landet med!»
Den blunket noen ganger. «Det er akkurat det jeg prøver å gjøre.»
«Det jeg mener, er at du ikke klarer å gjøre det!»
«Hvorfor ikke?»
«Fordi ingen har klart å fikse øynene mine, bortsett fra med briller.»
«Jeg har visse evner. Det vil du forstå hvis...»
«... jeg ikke forteller noen om deg?»
«Det er det som er hovedsaken, selve poenget.»
«Hvordan kan jeg vite at jeg ikke blir blind? Du kan jo være slik som disse telefonselgerne som lover alt mulig, men de bare ljuger.»
Den begynte å vokse på og vokse av igjen. «Jeg ville aldri gjort noe slikt mot en skapning som ikke gjør meg noe vondt.»
«Mener du at hvis jeg gjør deg noe vondt, så kan du gjøre meg blind?»
«Du bør bare være klar over det.»
«Og hvis du fikser øynene mine, og jeg ikke forteller noen om deg, så vil du forlate eiendommen vår?»
«Det er akkurat det jeg mener!»[...]