[...] Translators just didn't get recognition, they didn't expect to make much of a living, just get by. Very few people were actually trained as translators, but most had a solid college education and a solid knowledge of languages, at least their own language. I had a friend who fell exactly into that category and my circle of friends expanded to include other translators. I found them to be much more interesting as people, and discovered that we often had similar life experiences. I never had trouble making friends, but I always felt "different" and I'm sure they felt it too. When my friend retired, she recommended me as her replacement. I now entered the realm of Reinsurance, of which I knew nothing. I was also the only translator there, and didn't have much to fall back on. However, it was another notch up....
On my new job, I started looking through the files, asking questions and got the company to enroll me in Insurance courses. The College of Insurance was across the street, and I consulted fire codes, insurance policies and fire extinguisher catalogs in their library. I was learning what I had never had the luxury of being able to do before: research. The first time I had to translate a proposal for purposes of insurance of a nuclear plant, I got a call from the head man in that department, congratulating me on the job I had done. "Compares favorably with what we are used to," he said. What an upper! What happened was that I consulted a document in the files similar to the one I was tackling for guidance, but when I saw that my predecessor had used the word "nucleus" instead of "core", I realized that the files were useless to me. I went across the street to the library and looked up "nuclear plants." I immediately found all the terminology I needed.
It takes a great deal more than that to be a good translator these days, of course. [...] | [...] Oversettere fikk bare ikke anerkjennelse, de forventet ikke å tjene veldig mye til livets opphold, bare nok til å klare. Veldig få folk ble egentlig opplært som oversetter, men de fleste fikk en ordentlig utdannelse på universitetet og hadde en bred kunnskap om språk, i alle fall sitt eget språk. Jeg hadde ei venninne som falt i den kategorien, og min vennekrets vokste til å inkludere andre oversettere. Jeg opplevde at de var mer interessante som mennesker, og fant ut at vi ofte hadde like livserfaringer. Jeg slitet aldri med å bli venner med noen, men jeg følte meg alltid "annerledes", og jeg er sikker at de også kjente det. Da min venninne pensjonerte seg, anbefalte hun meg som sin etterfølger. Jeg gikk nå inn i riket av Gjenforsikring, som jeg visste ingenting om. Jeg var også den eneste oversetteren der, og hadde ikke mye å falle tilbake på. Likevel var det et fremsteg…. På min nye jobb, begynte jeg å se over filene, å stille spørsmål, og fikk bedriften til å melde meg på forsikringskurs. Den høyskole for forskring var over gata, og jeg konsulterte filene om brannsikkerhet, forsikringspoliser, og brannslukningskataloger på biblioteket der. Jeg lærte det jeg aldri hadde luksusen å kunne gjøre før: forskning. Den første gangen jeg måtte oversette et forslag om formål med forsikring til et kjernekraftverk, ble jeg ringt av sjefen på denne avdelingen, og gratulert for arbeidet jeg hadde gjort. "En del bedre enn det vi er vant til," han sa. For et kompliment! Det som hadde skjedd var at jeg hadde konsulterte et dokument i filene, som var lik det jeg prøvde å få råd fra, men da jeg så at oversetteren før meg hadde brukte ordet "cellekjerne" i stedet for "kjerne", innså jeg at filene var ubrukelig for meg. Jeg gikk over gata til biblioteket, og slo opp "kjernekraftverk". Med en gang fant jeg all terminologien jeg trengte. Det tar veldig mye mer enn det å være en god oversetter for tida, selvfølgelig. [...] |