Eroticism has this in common with an addictive drug: that there is a coercive element to its pleasure with which part of us is in complicity, and part not. Thus ever since time began men have been trying to enjoy eroticism without being destroyed by it. Societies, religions can be defined in the way they deal with this conundrum. Polygamy, monogamy with repression, monogamy with affairs, monogamy with prostitutes, serial monogamy. Not to mention individual solutions of great ingenuity, or desperation: Victor Hugo with the door knocked through the wall of his office, to let in a girl each afternoon. Auden's flair for finding call-boys in every town. Picasso who simply refused when wife and mistress demanded he choose between them. Then there is always the hair-shirt of course. But perhaps the thing to remember when you wake up with a life full of fresh paint and tortuous complications is that eroticism wasn't invented for you, nor merely for the survival of the species perhaps, but for a divinity's entertainment. Nothing generates so many opportunities for titillation and schadenfreude as eroticism. Which is why it lies at the centre of so much narrative. How the gods thronged the balconies of heaven to see the consequences of Helen's betrayal! And your friends are watching too. Your antics have put the shine on many a late-night conversation.
On the borders between mythology and history, that wily survivor Odysseus was the first who learnt to trick the gods. And perhaps his smartest trick of all was that of lashing himself to the mast before the Sirens came in earshot. There are those of course who are happy to stand at the railings, even scan the horizon. Otherwise, choose your mast, find the ropes that suit you: sport, workaholism, celibacy with prayerbook and bell... But the kindest and toughest ropes of all are probably to be found in some suburban semi-detached with rowdy children and a woman who never allows the dust to settle for too long.
| Erotikk har dette til felles med narkotika: at nytelsen har et tvangselement som vi tildels er med på og tildels ikke. Derfor har mennesket siden tidenes begynnelse prøvd å nyte erotikk, uten samtidig å bli ødelagt av den. Samfunn og religioner kan defineres av den måten de behandler denne gåten på; polygami, tvangsmonogami, monogami med prostituerte og seriemonogami, for ikke å snakke om oppfinnsomme individuelle løsninger eller desperasjon. Ta Victor Hugo med en dør brutt gjennom veggen på kontoret sitt for å slippe inn en pike hver ettermiddag. Eller Audens evne til å finne seg callboys hvor det nå måtte være. Eller Picasso som simpelthen nektet da hans kone og elskerinne forlangte at han måtte velge mellom dem. Så har man alltids striskjorta, naturligvis. Men kanskje det du skal huske når du våkner opp til et liv fullt av ny maling og innviklede komplikasjoner, er at erotikk ikke ble oppfunnet på grunn av deg, kanskje heller ikke på grunn av artenes overlevelse, men kun for divinitetens egen fornøyelse. Det finnes ingenting som gir så mange muligheter for pirring og skadefryd som erotikk. Det er derfor at nettopp dette ligger som senter for så mange skildringer. Hvordan sloss ikke gudene om himmelrikets balkongplass for å kunne iaktta følgene av Helens svik! Og dine venner iakttar også. Din oppførsel har utvilsomt gitt glans til mang en natteprat.
Et eller annet sted i grenselandet mellom mytologi og historie var det at luringen Odyssevs var ute som førstemann til å lære gudenes triks. Og kanskje det smarteste av alle knepene var når han lærte å surre seg fast til masta før sirenene kom innenfor hørevidde. Der er naturligvis de som er fornøyd med å sitte der på gjerdet eller bare titte på utsikten. Hvis du ikke er av den typen, velg din mast og finn de repene som passer deg, måtte det nå være sport, arbeidsnarkomani eller sølibat med menighetsbok og bjelle... Men de vennligste og samtidig tøffeste av alle er muligens de som en finner i hvilken som helst drabantby, en rekkehusleilighet full av bråkete unger og et kvinnemenneske med støv på hjernen. |